A code is a killed context

De siste dagene har jeg grubla over hvor mye kontekst har å si for åssen forståelse en har av teksten. Da tenker jeg tekst-begrepet i vid forstand; altså som ei ytring som har en registrerbar begynnelse, en tekstur som referer og henvender seg til noe samt og en slutt. Bare gjennom ved at vi hele tida er i kommunikasjon setter oss i uendelig mange situasjoner som igjen er med på å bygge opp kontekst. Når jeg før sommeren hadde muntlig samtaleprøve med elevene mine, så var det en bevisst tanke om at de må være bekjent med situasjonen å være under en muntlig eksaminasjon (som de før eller seinere vil møte på). Det jeg ikke reflekterte over var at det var med på å gi elevene et input i deres kontekster, samtidig som det utvider mitt eget arsenal av kontekster.

Jeg trur også det er viktig å kunne problematisere begrepet 'sjanger' ettersom det i mange sammenhenger blir brukt inn mot bestemte typer skriftlige tekster. Men en sjanger kan være all typer kommunikasjonsformer, de er en måte å ytre seg på og en måte å forstå på. Sjangerteoretikeren Mikhail Bakhtin sier at ytring og sjanger må sees i direkte sammenheng og står i et gjensidighetforhold til hverandre. Det betyr at jo flere sjangererfaringer en har og jo flere varianter av ytringsformer vi kjenner og behersker - jo bedre utvikler vi særpreg og individualitet samtidig som det blir en bærebjelke i kulturen.

Så spørsmålet er jo åssen en skal jobbe i skolen med alle disse sjangerene som vi frivillig eller ufrivillig, bevisst eller ubevisst omgir oss med til enhver tid. De siste åra har det vært en større fokusering på å måle kunnskap, noe som igjen har resultert i at en skal også måle sjangerkunnskap. Og da blir det fort til at besvarelsene blir stereotype og et forsøk på å hoste fram et produkt som lever opp til kriteriene.

Som en roper i skolen får en svar.

Tweet