Heia fjellapene!

Det er ei stund sia jeg sist sto med to stive bein i putestolen og heia på Norge i fotball. En hel nasjon fulgte med på Norge som hamla opp med stort og smått innen fotball - og plutselig tikka det inn kontrakter i det store utland, og vi hadde flere spillere der ute, ikke bare Bratseth i Werder Bremen og Thorstvedt i Tottenham. Denne støvlbrukende hobbitten med spesialkunnskaper i fotball og geografi endte opp med å kvalifisere Norge til to mesterskap.

Så blei det mesterskapstørke med trenerne som skulle gjøre gode forsøk på å hoppe etter Wirko-Drillo. Det endte med mageplask og buklanding, og sjøl om resultatene i sin helhet ikke var dårligere, så blei det ingen mesterskap - og uten mesterskap dabber entusiasmen.

Nå er mannen tilbake ved roret og gjørt atter en gang suksess. Nordmenn begynner atter en gang å stå i stolene og heie igjen. Svenskene og danskene misliker det og kritiserer stilen - og dermed stiger entusiasmen enda et par hakk. Men at verden utenom kaller disse gutta for fjellaper er kanskje ikke så ubegripelig når en ser disse gutta fra 90-tallet?

Tweet